Kronprins Haakon har valgt seg en kjæreste. Han og kjæresten har valgt å bli samboere. Og Aftenposten har tydeligvis valgt å legge seg på en positiv linje - om så på bekostning av en fullstendig dekning.
Når avisen bruker en hel side i lørdagsutgaven på all informasjon den har klart å samle sammen om Mette-Marit, velger man å overse den vordende dronnings opptreden i Reisesjekken på TV i 1996. Men dette er jo hele 4 år siden, så det har vel lite å gjøre med den kvinnen som nå har vært enda heldigere med partner.
Reisesjekken-innslaget vil jo uansett være hennes første offentlige opptreden -der hun ble koblet sammen med en tilfeldig partner for et lite eventyr som så skulle rapporteres på TV. Formodentlig mens hun var gravid.
Ettersom Aftenposten hadde "forsøkt å få henne i tale, men uten å lykkes", kan det nevnes at hun for fire år siden på TV presenterte seg som "en jente som har bena trygt plantet i skyene", og som skrøt av å ha blitt "satt i varetekt og deportert i India", og "besvimt utenfor den norske ambassaden i Calcutta". I en mulig rolle som ambassadør for Norge rundt om i verden, vil en slik bred erfaring sikkert komme godt med. Men dette velger Aftenposten å hoppe over.
Kronprinsen og Mette-Marit "ønsker å teste ut om kjærlighetsforholdet
har en fremtid". Man kan gjerne erstatte "kjærlighetsforholdet"
med "monarkiet". La først kronprinsen fullføre sin "finne
meg sjæl"-trip - og så får man heller se hva som eventuelt
blir igjen av monarkiet.
Kronprinsen har aldri valgt å være kongelig. Folket har heller aldri
valgt ham. Men når han gjør sine valg og ønsker å
respekteres for det, bør det være lov å foreslå at
man etterhvert også tillater folket å gjøre et valg. Man
ville gjort gode penger for et år siden - om ikke 5,5 millioner - på
å vedde på at antallet potensielle republikanere ville stige så
betraktelig på såvidt kort tid.
Dette innlegget ble avvist av Aftenposten. Greit nok, med alt de har å trykke, og alle de har å trykke til sitt bryst.
Men da avslaget kom, gikk det en liten Mette-Marit i meg, og så skrev jeg en forkortet utgave med annen vinkling.
Den ville de gjerne trykke.