Man blir rørt over rettvesenets vernende omsorg for den vanlige borger. Når ekteparet Orderud kastes på glattcelle direkte fra domsavsigelse, begrunnes dette med hensynet til menigmanns oppfatning av rett og rettferdighet. Man kan jo ikke vite om de ville planlegge et trippeldrap til.
Samtidig går utallige voldsforbrytere omkring i frihet i vente på behandling av tredje og fjerde voldsovergrep som i følge rettsvesenet ikke innebærer noen fare for gjentagelse.
Og noen titalls gjengmedlemmer går omkring i frihet etter drapet på
Oslo S, siden man ikke visste hvem av dem som drepte den gangen.
180-sporet blir avskrevet, fordi man ikke klarte å finne den som ringte
- som kanskje var morderen.
Eksemplene er utallige, men de gjelder bare forbrytere man ikke er på
fornavn med.
Det skal nok rett og slett en smule mer til for å øke publikums
tillit og trygghet. .