Oslo, mitt Oslo

Hør, det klinger i klokker fra Rådhusets tårn,
Over Ekebergåsen sier solen: God mor'n!
Og med tog og med bane, med buss, båt og bil
strømmer folk inn til byen, og dagen tar til.

Og når dagen er over, så går hun og han
Hånd i hånd med hverandre opp og ned Karl Johan.
Her er alle velkommen, både voksne og barn,
om du kommer fra Bærum eller fra Pakistan.

Oslo, mitt Oslo, en perle på jord.
Du er passe liten, og passelig stor;
Og her har du ligget i 900 år,
Og under meg
så kjenner jeg
at hjertet ditt slår.

Akerselva ble engang kalt gammel og grå,
Så hvem skulle ha trodd at de fisker der nå?!
Og på Hovedøen hender fremdeles så mangt,
men vi tror likevel vi har kommet så langt...

Og i Holmenkollåsen har allting sin pris,
Men det fins mye gratis her òg, heldigvis,
Som en skitur i Marka, en dukkert i fjord'n,
Eller sitte i parken og brunes av sol'n.

Oslo, mitt Oslo...

Du kan ennå se minner fra da byen var barn,
De har sans for ruiner his Riksantikvar'n:
Og vi trenger vår fortid, jeg håper de vil
la det gamle få ligge i tusen år til.

Og den tristeste bakgård, så støvet og grå,
kan bli til en oase for store og små,
Den kan bli som Karl Johan en varm sommerkveld -
Denne byen, den er hva vi gjør den til selv!

Oslo, mitt Oslo,...
Og under deg,
så kjenner jeg
at T-banen går;
Og under meg
så kjenner jeg
at hjertet ditt slår.

Tekst & melodi: Henrik Wigestrand

(Contents)(Previous)(Next)