Med nøkkelen i døren

(leses eventuelt en smule nølende, kanskje)

Med nøkkelen i døren sto jeg -
men med ett så fikk
jeg tvilen over meg hvorvidt jeg
kom eller jeg gikk.
Jeg låste, gikk ned trappen.
Ja, ihvertfall noen trinn -
før jeg snudde, gikk tilbake,
låste opp og jeg gikk inn.
Jeg var ikke riktig sikker,
men jeg mente helt bestemt
det var noe som jeg husket
at jeg sikkert hadde glemt.
Så jeg kjente gjennom lommene,
men de ga intet svar.
Jeg var innom alle rom,
og husket nesten hva det var.
Jeg sluttet med det tullet
før forvirringen ble stor -
Jeg fikk gjøre det jeg skulle!
Men jeg husket ikke hvor
eller hva jeg skulle gjøre,
eller hvor jeg kom hjem fra,
så jeg gikk ut gjennom døren,
og da tenkte jeg: Aha!
Hvis det er så viktig
at jeg ikke husker det, så er
det nok noe litt formelt -
så jeg gikk inn og skiftet klær.
Og for ordens skyld så stoppet jeg
og pusset tenner òg.
Og jeg hadde det på tungen -
men det kom jeg ikke på.
Var det lystbetont, kan hende?
Eller var det plikt å gå?
Uansett, og litt for ordens skyld,
så tok jeg slipset på,
og da følte jeg meg rede
til å gå - eller å bli...
Derfor satte jeg med ned
og tenkte: Har jeg dårlig tid?
For i så fall var det selvsagt
viktig at jeg veldig fort
fant ut hva jeg skulle gjøre,
eller hva jeg skulle gjort.
Og det ble litt problematisk,
uten tid og uten sted,
å få tak i hva jeg ville
eller skulle eller ble,
eller hvor jeg skulle ville
eller hvordan jeg var blitt,
og da slo det meg - ja, ikke helt,
men nesten bare litt -
dét at: Kommer det til stykke,
ja, til syvende og sist,
kommer alt til alt
og bedre føre var -
det var det visst.
Dermed gjenvant jeg kontrollen,
for nå visste jeg bestemt
at jeg husket at jeg glemte
det jeg husket at var glemt.
Etter mye om og men,
og hvorom allting engang er,
var det fint om noen kunne
si meg hvorfor jeg er der.


Henrik W. 14.7.97 20.00-20.40

.

Tekst & melodi: Henrik Wigestrand

(Contents)(Previous)(Next)