Istid

Det er så mye vi ikke forstår
om verden' vår
hvordan vi påfører sår
Vi kaster sten i en drivhuseffekt
mangler respekt
og intellekt.

For hva skjer med vår natur
når Golfstrømmen snur
og temperatur'n går ned
Vår velstand har òg en pris,
for snart kommer isen
men ingen ser hva som skjer

Det er så mye man ikke forstår,
regjeringen vår
slår seg på brystet og får
lov til å skryte av bedrede kår
år etter år,
men isen rår

Langsomt blir samfunnet kaldt,
det fryser til overalt,
men hvem skal forvalte det?
Man mister langsomt kontroll,
intoleranse og vold,
det kan man skalte og valte med.

Og det er istid imellom oss òg,
ugress vi sår,
men la oss glemme det nå
for mellom laken og dy-ynetrekk
smelter den vekk
med vår lille drivhuseffekt

og når vi først ha begynt
er mitt ozonlag så tynt
at du glir rett under huden min,
Og jeg slår på Golfstrømmen nå,
hos deg vil jeg banke på
helt til jeg blir buden inn.

 

Tekst & melodi: Henrik Wigestrand

(Contents)(Previous)