Henrik
Wigestrand er som kjent (eller ukjent) en fredelig, kjedelig ukontroversiell
type..
Som hovedoppgave på engelsk hovedfag valgte ikke avansert ordtelling eller
tolkningsanalyse.
Han satt i fred og skrev om to engelske avisers lederkommentarer til forhandlingene
mellom Hitler og Chamberlain i 1938.
Ikke
spesielt nyttig - om man ikke har evnen til å gjøre det meste av
sin kunnskap - blandet med retorikk.
Her skal vi se hvordan tilsynelatende uskyldige bisetninger kan hisse opp ganske
store, hissige bier.
Det begynte med et helsides oppslag i Arbeiderbladet - nå Dagsavisen - der avisens utenriksredaktør (nå enda større) Per Edgar Kokkvold omtalte en problemstilling som falt i smak hos Henrik: Kunne man sammenligne opptakten til den andre verdenskrig med den aktuelle situasjon?
Henrik satte seg ned og skrev. Det kunne jo være greit å bruke det man hadde lært, sånn for ordens skyld. Og siden dette hadde stått i Arbeiderbladet, syntes han de var høflig å nevne Arbeiderpartiets statsminister Nygaarsvold også, da han skrev følgende innlegg:
Man
vet aldri hvor godt et leserbrev blir lest. Men dét blir det.
.
