Tekst
& melodi: Henrik Wigestrand
©2001 Henrik Wigestrand
Unnskyld, er det
ledig her, og har du no' imot
at jeg slår meg ned? Åh,
ikke nok en idiot!
Det neste blir vel nå at han spør...
Du, forresten, har jeg ikke sett deg før?... (Hva
var det jeg sa?)
Vel, jeg vet jo
at det låter som en gammel, dum klisjé,
Men det var nå liksom noe... Kan
jeg ikke få litt fred?
Jeg er'kke her på jakt etter mann!
Men det går da an å prate litegrann?
Isen smelter
langsomt mellom mennesker her i nord,
Og man får jo ikke AIDS av bar'å dele samme bord?
(Ojsann, her er en
med store ord!)
Men du ligner faktisk på en... Skal
jeg si deg hva jeg tror?:
Jeg minner deg om hun som gikk sin vei... Ja, akkurat... (åssen
viste hun dét??)
Du lurer på
om jeg er mer enn kun et surrogat...
Det er liksom no' med ansiktet og håret...
Hun dro avgårde,
Og nå vil du bruke meg som
plaster på såret!?
Vel, plaster er
nå bedre enn det såret du har selv:
Et sår som aldri gror - du river skorpen av hver kveld;
Men bitterhet er dårlig medisin...
Si meg...abonnerer
du på dagboken min?
Nei, jeg skriver samme boken selv, og er det no' jeg vet
så er det at du ruser deg på selvmedlidenhet...
Men har du ikke skjønt
no' likevel?
Jeg mistet den jeg elsket - en del av meg selv!
Begge har vi mistet no', men har da litt igjen,
Og fremtiden er lang nok til å gjøre no' med den,
Så kelner, en pils... og
en Cola Light
Og du der ved piano' - kan du Strangers in the night?
Begge er vi vingeskutt,
ja, hver en fremmed fugl;
Én som spiller bittersweet. Og
én som spiller cool.
Men vi fremmede vi kan visst likevel
lære av hverandre - om oss selv.
For
alt vi har å tape er de tårene vi gråt...
Og man får jo ikke AIDS av bar' å være i samme båt...
Så kanskje
finner du og jeg i kveld
en løsning for hverandre...
eller en lysning for oss selv.