Fremmede fugler (En dialogduett)

Tekst & melodi: Henrik Wigestrand
2001 Henrik Wigestrand

Unnskyld, er det ledig her, og har du no' imot
at jeg slår meg ned? Åh, ikke nok en idiot!
Det neste blir vel nå at han spør.
..
Du, forresten, har jeg ikke sett deg før?... (Hva var det jeg sa?)

Vel, jeg vet jo at det låter som en gammel, dum klisjé,
Men det var nå liksom noe... Kan jeg ikke få litt fred?
Jeg er'kke her på jakt etter mann!

Men det går da an å prate litegrann?

Isen smelter langsomt mellom mennesker her i nord,
Og man får jo ikke AIDS av bar'å dele samme bord?
(Ojsann, her er en med store ord!)
Men du ligner faktisk på en... Skal jeg si deg hva jeg tror?:

Jeg minner deg om hun som gikk sin vei...
Ja, akkurat... (åssen viste hun dét??)
Du lurer på om jeg er mer enn kun et surrogat...
Det er liksom no' med ansiktet og h
året... Hun dro avgårde,
Og nå vil du bruke meg som plaster på såret!?

Vel, plaster er nå bedre enn det såret du har selv:
Et sår som aldri gror - du river skorpen av hver kveld;
Men bitterhet er dårlig medisin...
Si meg...abonnerer du på dagboken min?

Nei, jeg skriver samme boken selv, og er det no' jeg vet
så er det at du ruser deg på selvmedlidenhet...
Men har du ikke skjønt no' likevel?
Jeg mistet den jeg elsket - en del av meg selv!


Begge har vi mistet no', men har da litt igjen,
Og fremtiden er lang nok til å gjøre no' med den,
Så kelner, en pils... og en Cola Light
Og du der ved piano' - kan du Strangers in the night?

Begge er vi vingeskutt, ja, hver en fremmed fugl;
Én som spiller bittersweet. Og én som spiller cool.
Men vi fremmede vi kan visst likevel
lære av hverandre - om oss selv.

For alt vi har å tape er de tårene vi gråt...
Og man får jo ikke AIDS av bar' å være i samme båt...
Så kanskje finner du og jeg i kveld
en løsning for hverandre...

eller en lysning for oss selv.

(Contents)(Previous)(Next)