Som arkeolog, etter gjentatte
møter med bønders og andre grunneieres møte med kulturvernloven,
laget Henrik følgende kompromiss:
FORTIDSMINNEVERNRÅDET
(Eller: Når gode råd er dyre...)
(Eller: Arkeologikk)
Tekst & melodi: Henrik Wigestrand
Hvis du tar en tur på jordet, og du snubler i en rot
som så viser seg å være noe rustent gammelt skrot;
Og du trekker opp et vikingsverd, og så en liten ring,
Noen glassperler, en skjoldbule, og andre gamle ting...
Vel, da skal du bare sette deg ned,
Og bruke hodet før du lar noe skje!
Du kan ringe til museet, slik som loven har bestemt -
Det er vesentlig for forskningen at ingenting blir glemt;
Og så kommer de fra byen, og de graver og de spør;
Og de sier: La den del av jordet ligge, ikke rør!
Vel, da kan du bare sette deg ned,
Og vente på at noe skal skje.
Kanskje sender de et brev, og kanskje glemmer de deg bort;
Nå er jordet ditt blitt fredet, så nå får du intet gjort;
Kanskje lar de deg få be dem grave der til sommeren,
Men det vil i så fall koste deg en 20 000 spenn...
Vel, da kan du bare sette deg ned,
Og lure på om du har råd til dét.
Nei, mitt råd til deg som finner gamle ting og vil ha fred,
Men som også vil la forskningen få sitt å pusle med:
Gå på jordet til din nabo, og begrav det der en kveld,
Slik at nabo'n intet aner før han snubler i det selv...
Og da kan du bare sitte og le
av konkurrenten du har kvittet deg med!