©2000 Tekst & melodi: Henrik Wigestrand (ca. 1980)
Så vandrer vi på ny
på leting etter ly
fra flodbølger og jordskjelv, eller bomber fra et fly.
Er alltid underveis,
men vet at for de fleste av oss
er det siste reis.
Vi har visst gått oss vil,
Vi hører ikke til.
En bit er blitt til overs i det store puslespill
for værguder og menn,
som kjenner sine feil,
og gjør dem om og om igjen.
Er det langt igjen å gå?
Er det enda lenger nå?
Er der ingen sted
å slå seg ned?
Er der ingen fred å få?
Så går vi fortsatt frem,
Men kommer aldri frem,
Og nå er det blitt meningsløst å si vi lengter hjem,
For ingen vil vel bo
på toppen av ruiner
i en stank av brann og blod.
Og mange fant sin grav
på bunnen av et hav.
De slapp å se at drømmene ble aldri noe av.
De vant sin lille sei'r,
for døden gir dem større plass
enn neste flyktningleir.
Er det langt igjen...
Og hjelpen kommer fort.
Og hjelpen kommer bort.
Og hjelpen tar en ende snart,
for verden glemmer fort.
Så send oss noen klær,
og send oss noen penger,
så du har oss der vi er.
Så gjennom ild og vann,
vi løper ut i sand,
For vi fikk intet løfte
om et eget hellig land.
Historien vår er lang:
Fra Edens Have kom
de første flyktninger en gang.
Er det langt igjen...
Tekst & melodi: Henrik Wigestrand