Er det evnen eller viljen det skorter på? Ekspertenes og politikernes analyser dagen etter valget ga noen og enhver grunn til å lure på om gangsynet til disse gruppene. Etter lengre sjikane av Carl I. Hagen fra alle andre partier, og Dagbladets tilsynelatende siste spiker i Frp-kisten med Hedstrøm-saken, ventet de tydeligvis at budskapet om fremmedfrykt og fordommer hadde nådd frem, og at Hagen var politisk død.
Det ser dårlig ut, men man kan jo håpe at bruken av begreper som "fremmedfrykt" og "fordommer" blir noe moderert nå når det viser seg at de som stemte på Hagen, for en stor del er folk som har nærkontakt med innvandrere.. Dette er mennesker som også opplever de mindre heldige sidene ved det fargerike fellesskapet, og som gjerne vil kunne debattere disse uten å kalles rasister. For disse er innvandrere langt mindre fremmede enn de er for politikerne. "Frykt" kan faktisk være sunn skepsis, "fordommer" kan være erfaring.
Før var det debatt for eller mot innvandring. Nå virker det som om et flerkulturelt samfunn skal være et mål i seg selv. At det er et slags gode som vi skal være takknemlige for å ta del i. Og at alle andre meninger grenser mot rasisme. Kristin Halvorsen sier at vi må innfinne oss med å være flerkulturelle, for dét er resten av verden også. Hun overser glatt at store deler av verden ikke er spesielt flerkulturelle, og at mange av de som flykter hit, kommer fra flerkulturelle konflikter.
Den nye lederen for NOAS gikk så langt som å si at hvis vi ikke åpner grensene på vidt gap, "vil Norge bli en ghetto i verden". Nylig hjemkommet fra et liv i utlendighet, hadde hun fra toget sett at det var så utrolig mye plass i Norge, så her var det da plass til uendelig mange flyktninger og asylsøkere. Det blir tragikomisk når såvidt velmenende, virkelighetsfjerne aktører skal bestemme dagsordenen. Men det er skremmende å se hvordan man etterhvert ser gjennom fingrene med vår tids utgave av Hitlerjugend, som stoppet lovlige møter og saboterte demokratiet.
Én ting virker ganske sikkert for oss i midten: Hagens motstandere vil i minst like stor grad som Hagens tilhengere bidra til et polarisert, konfliktfylt, flerkulturelt samfunn. Men da blir vi i det minste som resten av verden.