Midtsommerkveld
på et lite hotell
ved en strand nedi Frankrikes land.
Bortover stranden står mennesker og ser
på den rødmende solnedgang.
Fargene blandes med skyer og vann,
som et maleri som får liv,
Når solen slukner, står himlen i brann -
det klassiske fotomotiv.

Og så står vi og ser
på at solen går ned
ved en sandstrand i Bretagne,
Og Carina hun tar
nok et bilde av det,
Som om det var siste gang.

Hun steller senger og hun rydder rom,
det er travelt på vårt hotell.
Hun vet det meste om gjestene her,
men hun liker å teste seg selv.
Så når dagen er over og solen går ned
tar hun kamera med
sur la plage,
og tar nok et bilde til sin solnedgangscollage.

Og så står vi og ser
på at solen går ned
ved en sandstrand i Bretagne,
Og Carina hun tar
nok et bilde av det,
Som om det var siste gang.

Himmel og hav
og litt vin det er bra,
men hun lengter allikevel,
Opp i det fri
til Chamonix
for å vandre og klatre i fjell.
Vel, jeg satte meg fore å skrive en sang til Carina
og nå er det gjort.
Så jeg synger min solnedgangssang
og så reiser hun bort.

Og så står vi og ser
på at solen går ned
ved en sandstrand i Bretagne,
Og jeg tar et bild' av Carina.
Carina i solnedgang.
For nå er det siste gang.

Henrik Wigestrand