CAND. PHILOL. 1989 (fremtidsvisjon fra 1981)

©2000 Tekst & melodi: Henrik Wigestrand

Ja, nå går det imot jul, og det er nitten åttini,
Og jeg vandrer her igjennom Oslos gater,
Av og til så drar jeg kjensel på no'n folk som går forbi,
som engang var mine studiekamerater.

Og i undergrunnen har det hendt at jeg har observert
to-tre fjes som flyr med stresskoffert til byen;
Etter Blindern var de lure nok til å bli omskolert,
og nå har de fått seg jobb i industrien.

Og i døren til et lager står en gammel kjenning bøyd,
Jeg kan skimte ham bak kassene han bærer;
Han var lektor, men nå sjauer han, og nå er han fornøyd:
Tjener mer og jobber mindre enn en lærer.

Men det er såvidt jeg gjenkjenner tre-fire kjente til,
som står skjelvende i køen foran polet;
Det var de som var så glad for at de visste hva de ville;
det de ville var å få seg jobb i skolen.

Men i Botsfengs'let det sitter mang en tidligere student,
for betalingen av lånet ble for dårlig;
Og nå er jo renten kommet opp i tjuefem prosent,
så det gjenstå'nde av gjelden øker årlig.

Og det er så leit å møte dem og se hva som har hendt,
mens jeg selv er blant tilfredse cand. philol'er;
Verden viser meg sin takk for at jeg pleier mitt talent
ved å legg' en mynt i hatten som jeg holder.

[munnspillsolo...]

(Contents)(Previous)(Next)