| År
etter år ser du de går, pilegrimer til Santiago, vandrer mot vest, til fots og på hest, Frem til Sankt Jakobs grav. Og underveis kom også jeg sliten frem til Cacabelos, herberget gir kost og losji, Jeg tok min ryggsekk av. Jeg er en pilegrim i fremmed land, tar det jeg får, går når jeg kan, går og balanserer mellom hjerte og forstand. Min vei er smal og min sti er ren, Og når jeg får pusten igjen skal jeg vandre vid're, sjelen står på egne ben. |
|