Vårherre har endelig begynt å engasjere seg i norsk partipolitikk. Stort annerledes kan man vanskelig tolke biskop Stålsetts utfall mot Fremskrittspartiet nylig. Biskopen beskyldte et av landets største partier for å fremme rasistiske holdninger, og satte spørsmålstegn ved Fremskrittspartiets "plass innenfor det demokratiske system". Anledningen var det rasistiske ekstremistdrapet på Holmlia, som dessverre også benyttes av Stålsett og hans politiske meningsfeller til å utvide "rasisme"-begrepet til det ytterste, innbefattet begrunnet skepsis til erfarte sider ved innvandrings- og integreringspolitikken.
Biskopen Stålsetts storsinn, toleranse og demokrati er tydeligvis begrenset til dem som deler hans politiske synspunkter. Resten av folket blir av biskopen lettvint kategorisert som som henholdsvis "hverdagsrasister", "bestemorrasister" og "barnerasister".
Biskop Stålsett har en fortid som en middelmådig politiker i et småparti. Han ble kontroversielt utnevnt til biskop av regjeringen - til overhode for en kirke som hadde stemt i mot ham. En slik høyrøstet gratispassasjer i vårt demokratiske system burde kanskje gå litt i seg selv før han fordømmer og fordeler godkjente plasser i vårt demokratiske system.
Mer om Stålsett: