Begge deler
(den laaange versjonen)

©2000 Tekst & melodi: Henrik Wigestrand

"Kjærlighet er livets kilde"
mumler han mens bryllupsbildet
helt symbolsk blir delt i to.
"Rammen kan ihvertfall brukes"
De har holdt på flere uker
med å dele felles bo.
 
En av livets ironier:
Før så delte de verdier,
men dét gjør de også :
Opphørssalg i Paradiset,
Boligtakst og nye priser,
Allting har en prislapp på.
 
Begge deler, tvillingsjeler,
Delte alt i mange lange år.
Begge deler - og kanskje stjeler,
deler alt imellom seg og går.
 
Gamle gaver tas tilbake
fra det havarerte vraket -
søte ting får bitter smak.
Hvem av dem vil slippe taket?
Hvilke minner kan forsakes?
Hvem er sikker i sin sak?
 
Deres gaver til hverandre,
gaver de har fått av andre,
alt var felles, alt var vårt.
Det er sjelden klart for dem
hvem som kjøpte hva til hvem,
minnet kommer her til kort
 
Begge deler, Begge deler,
Delte alt og vårt og ditt og mitt.
Begge deler, begge deler,
Begge deler, og går hver til sitt.
 
Én gang spilte de på lag, men
skyggespill med selvbedrag ble
Bortforklarte nederlag.
Stille kamp med hjerteslag,
Troskap delt med motorsag,
Deres drømmers dommedag.
(Solnedgang en formiddag)
 
Ta en ring og la den vandre,
Hvem har størst grunn til å klandre?
Hvem kan kaste første sten?
Ringen er en liten lenke,
Har man den, så må man tenke
om den blir et varig mèn.
 
Begge deler, kropp & sjeler,
2 & 2 som skulle de dele alt
Begge deler, begge deler
begge deler forhold som forfalt.
 
Etter strid om chaisselongen,
spøker hun: "Jeg tar balkongen"
Motvillig så må han le.
Legger armen sin rundt henne -
Gammel vane vond å vende -
men hun sier: "Ikke dét".
 
Av og til så smiler de, og
av og til så tviler de på
at det nå er slutt for godt.
Kan det være isen smelter?
men så kommer ord som velter
illusjonen hardt og brått.
 
Begge deler, Begge deler,
Begge delte engang Paradis.
Begge deler, begge deler,
begge deler skyld,
på hvert sitt vis
 
Prøver hardt å ikke hate,
venter først på resultatet,
satser først på sunn fornuft.
men iblant så kommer praten
inn på bruk av advokaten,
rommet får en annen luft
 
Nå har hun fått giftig tunge:
"Godt vi ikke har en unge!
Ikke lett å dele et barn!"
"Nei, da kunne du fått ta det"
Han er bitter, klok av skade:
"Ikke sikkert jeg var far'n!"
 
Dermed er det også klart for
ord hun flere år ble spart for,
nå lar han dem slippe fri.
Kjærlighet & tro & håp er
enkle mål for sterke våper:
djevelskap og ironi.
 
En gang kalte de det hjem, men
nå er alt det lett å glemme,
nå er allting eiendom,
Uvennskap for åh, så lite,
her kan du se hester bites [men]
krybben den er langtfra tom
 
Fremtiden som de har trodd på,
Soverommet de har bodd på,
Det de en gang kalte hjem,
denne slagmark mellom dem
Ingenting som kan forsone.
Alt har gale proporsjoner,
alt blir målt i kroner nå.
Før så sang de unisont, men
når har begge mistet tonen
alt er falskt og ustemt òg.
Julegaver og presanger,
Skulle ha fått to om gangen,
minn dem på det neste gang!
dette som var fellesskap, det
ender som et felles tap,
denne falske svanesang
 
Flirer mens han knuser én
fin asjett av porselen
som de hadde 10 av før.
Sier "Nå er 9 igjen -
prøv å dele dét, min venn!"
Han vet ikke hva han gjør.
Hun tar stablen med asjetter,
knuser nå den ene etter
andre der i mellom dem:
"Åtte, syv og seks og fem, og
fire, tre og to - kom frem og
få din halvpart av vårt hjem!

Du kan få begge deler...

Hun er sint nå: Pokker heller,
Husk det er oss to det gjelder!
La oss ha en dialog!
Tross alt var vi ektefeller!
Hun vil tilby enten-eller.
Men han krever både-og.
Krangel om en grønn lanterne.
Lettere å dele klærne,
hun tilbyr et skjørt og ler.
Han er ikke med på spøken,
Forsøket gikk opp i røk, men
ingen av dem bryr seg mer.

Én som går og én som blir,
Sier nesten: Ta det hele!
Det er bedre enn å stjele
Én som tar og én som gir
Det de står igjen med er
mindre enn en halvpart hver.

Livet gir oss intet gratis,
Ingenting er demokratisk,
Ikke bli dramatisk nå!
Lett å si det: Vær pragmatisk!
Men når hjertet er apatisk
er det part i saken òg...

Ta salongen! Ta skatollet!
Men jeg håper du beholder
kjærligheten som jeg ga;
Kanskje har du endret smak, men
jeg vil ikke ta tilbake
det jeg ga fra hjertet da!
 
Ingen endelig moral,
den blir så tom og så banal,
man vet hvor lite ord betyr...
(men)
Nei, man skulle gjort som Noah:
Alt i Arken var det to av
Men den var også for dyr.

(Contents)(Previous)(Next)