En sang en passant

(En liten bagatell, basert på faktiske hendelser.
Navnene er autentiske. Eneste forskjell var at det
bare var én herremann som møtte opp. Med tre jenter,)

Her er en sang,
helt en passant,
om en annonse jeg leste en gang,
under Bekjentskaper i en avis
sto det en liten notis.

Ofte så er
teksten litt sær,
men her søkte tre jenter
en venn til hver,
og kjærester vokser jo ikke på trær.
Så jeg skrev
et brev.

Bukkene Bruse er ute på vift,
Ute og snuser på småtroll som ikke er gift.

Jeg hadde glemt.
Men de hadde stemt.
Etter en stund kom det brev ifra dem:
Uttagningsheatene var nå forbi,
Klart for finalen, skrev de.

Åh, for et spill!
(Le hvis du vil)
For til finalen gikk jeg og tre til,
Vi skulle møtes på en restaurant:
Grand Prix de Don Juan.

"Helge" og "Erlend" og "Ole" og jeg
svelget vår ære
og modige menn la i vei.

Vel, én av dem
kom aldri frem,
for tre delt på fire er 0.75.
Jeg holdt meg hjemme fra dette forsøk
på en romanse med brøk.

Men hva med dem, de som kom frem?
Hvem ville velge, og hvem valgte hvem?
Hvem fant den rette, og hvem meldte pass?
Og hvem kom på sisteplass?

Unni og Berit og Anne Karin -
fant alle tre drømmeprinsen sin?

Fant alle tre hver sin flamme?
Eller ble håpene helt gjort til skamme,
og alle tre falt for den samme?


Tekst & melodi: Henrik Wigestrand

 

(Contents)(Previous)(Next)