Tekst & melodi: ©2003 Henrik Wigestrand
Saken fikk jo
snart det vante preget:
lite hjelp å få fra politi.
Samboer'n mistenk'liggjort i VG.
Dumt å ikke ha et alibi.
Hvorfor
satt han der og ventet
på en jente som forsvant?
Overskrifter kan insinuere,
skape mistillit til flere,
før man ser hva som var sant.
(Av
og til behøver man
no'n ord av Arnulf Øverland:)
Du
har livet uten at du vet det.
Du har alt, men finner ingenting.
Men hvis du så gir deg til å lete,
går du ganske snart omkring i ring.
slik hun var på leting selv.
Søker etter svar, men må kun gjette
ingen rette svar er lette,
(vi) mangler fasit likevel.
Og det heter
"Den som leter, finner".
Hva man finner er en annen skål.
For i livet er'kke den som vinner
alltid den som kommer først til mål.
Overvåkingskameraer
viser
mennesker når de er underveis.
Vanligvis så viser de repriser (på repriser)
ikke lett å se en sistereis.
En som kjøper batterier
som skal vare til hun dør;
Som skal spille vakre melodier,
litt av sted fra skogens stier
til man glemmer hva man gjør.
Er det noe
mer man kunne gjøre?
Var det noe mer man kunne sagt?
Taushet er så vanskelig å høre.
Ingen dør jo midt i første akt
Og et vakkert kvinneansikt
skjuler smerte litt for godt.
Det er ikke lett å tenke på det,
når vi bare kan
forstå det at vi ikke har forstått.
(ferdig 21. februar 2003, men for lang. Hva skal bort?)